DILDODAMA!, Heidi, SEX, Tips

La oss kjempe for sex!

Det er som i sangen: 1000 grunner til å ikke ha sex i kveld! Når jeg leser på mammasider, skravlesider og leser generelt i blogger og overalt, ser jeg at «alle» har en unnskyldning for å ikke ha sex. Hvorfor? Hvorfor holder vi ikke på som lykkelige kaniner, og har oss i øst og vest, som de steinaldermenmeskene vi en gang var. Da ble vi kvinner tatt over en stein, og vi blottet oss for de beste «gravørene».. Nå sier jeg ikke at vi eller du, skal flerre opp skjørtet, og vrenge frem en vrengt «pasjonsblomst» foran enhver halvgud av en mann, ei heller at menn skal slenge kvinnene over steiner, både på kystpartiet, kirkegårder og andre grissgrente strøk. Men dette innlegget er et forsøk på å gjøre verden mer horny, og slå et slag for at folk begynner å humpe på partneren sin igjen.

Vel, let’s cut to the chase: la meg presentere noen problemstillinger, og deres løsninger. Eller, forslag på løsninger!

For lite tid: ok, hallo? Hva er viktigst? Å få tømt oppvaskmaskin og skittentøyskurven, eller å ta en kjapp en på kjøkkenet? Eller, planlegge/prioritere en runde i sofaen/senga eller dusjen, der tvn er slått av, mobilen er lagt i en kurv på stuebordet, og ungen sover. Om ungen ikke sover om kvelden, så harv over hverandre på et ledig rom, mens poden sover på dagtid.

Partneren er sliten/orker ikke: først, få sjekket at partner ikke er syk. Når dette er utelukket, jag han eller hun, tidlig til sengs, mens du tar deg en runde på badet, i fred og ro, der du fikser og sexer deg opp etter alle kunstens regler. Napp og plukk, puss og poler, men føl deg sexy! Kle deg i noe du vet at partneren digger å se deg i, og så: tamtarata! Entre scenen. Vekk han eller hun på en digg måte, enten det er en sexy massasje, en orgasme eller det er å bli tafset på, målet er å tenne dere begge! Dersom dette ikke fungerer, så må du gjøre det den harde veien: trening. Få dere BEGGE ut av soffa og ostepoptilværelsen, og beveg dere. Enten det er ved energipump på treningssenteret, en lang daglig tur, eller yoga, all aktivitet hjelper. Ikke bare blir deres bleike og sexylubne kropper mere fit, dere blir mere utholdne, fleksible, og HORNY! testosteronen i muskelcellene raser rundt i kroppen, og lysten øker!

Barn, barn, og atter barn: mamma; husk at du i tillegg til å være vandrende meieri, snørrsamler, rumpevasker og mere til, også er et seksuelt vesen med en partner. Skaff en barnevakt, eller skift litt modus, det er ikke bra for et forhold, om du ikke jobber for det.. det er ikke få forhold som har gått i dørken, fordi mammaen ikke klarer å bytte om på rollene, og ikke gidder jobbe for å få seg noe. Ta deg i nakkeskinnet, finn frem sexdyret i deg, og skjem deg bort. La venner, familie eller en avlaster av noe slag, ta barna enten en eller flere netter, og lag ditt eget hjemmespa. (Ja, oppskrifter kommer på bloggen) Fiks deg opp, kos dere med mat, lås døra og sett telefonen på lydløs. Nå skal du ha en date med Den Deiligste I Verden, og du og dere skal holde på til dere går som to giktiske bulldogger! Pappa: Du bør virkelig ta deg en realitycheck! Moren til dine eller ditt barn, din sexgudinne og pornodronning, er utslitt, har ikke dusjet på gudene vet hvor lenge, og hun er mere hårete enn en brunbjørnsbinne etter dvalen.. hun har skrubbet vekk bæsj fra taket (!!!), vasket dine illeluktende og stive sokker, dine sure boksere med bremsespor, og klarer knapt å huske hvor hun la fjernkontrollen (den ligger i kjøleskapet, derfor går Drømmehagen på repeat på tredje timen!) Nå jager du ungene i senga, du tar oppvasken, og du sier at hun er sexy (selv om grorudpalma ser bedre dager, og hun har ikeaposer under øynene.) Du finner frem noe fint undertøy som passer henne, og jager henne i dusjen. Og så skifter du sengetøyet, bare for å glede henne. Gi henne en massasje, la henne sove, og på det tredje døgnet, der du har hjulpet til hjemme, komplimenter henne, og gjerne overrasket henne med en rødvin eller en bukett fra rema, Da kan du bære henne til sengs, og skjemme henne bort med noen orgasmer, før du kommer 😉

Her har jeg presentert tre problemstillinger, og om det er et sexdrepende problem dere har, kommenter det under, eller send det anonymt til admin. Jeg, sammen med sexperten Dildodama, svarer dere om en uke !

Ha en sexy helg!

Asfaltrose, Livet

Asfaltrose: meg og mitt nåværende liv.

Dere som har lest mine innlegg, har lest mye om min barndom.. Men ikke så mye om meg nå. Jeg er en mamma i 30årene, bosatt på Østlandet. Jeg lever et veldig standard liv, med villa, pus og bil. Og en samboer, som jeg har det godt med. Vi krangler og diskuterer fra tid til annen, men jeg kan ikke stå frem med navn og annet, på grunn av alt jeg nå er oppe i. Barnevernet er inne i bildet, på grunn av samboers ekskone som lagde kvalm. Hun var psykisk syk, og mye har skjedd der.. mye stygt, veldig stygt, som har påvirket oss. Jeg kan desverre ikke fortelle så mye om dette, da det påvirker flere enn meg, om jeg står frem. Det påvirker familie og barn, uskyldige tilskuere i en sak, som føles mest som en dårlig novelle. Jeg har tatt en lang skrivepause, fordi livet krevde for mye av meg, over en lengre periode.. Jeg har alltid støttet barnevernet, fordi i min sak, når jeg var liten, var de til enorm hjelp og støtte.. Men nå, etter å ha blitt totalt overkjørt, og blir begrenset fra mitt eget barn, vet jeg ikke lenger.. de baserer alt på hva barnefar sier, og selv om situasjonen og livet mitt nå, er milevis unna hva det var, er det ikke nye utredninger og ny informasjon i saken.. Jeg har veiledning hver uke, med Marte meo og cos-p, og hun skryter oss opp i skyene.. Hun mener at barnet mitt bør komme hit mer, at samværet bør økes, men nei..

Jeg møter veggen og døra hver gang, og nå har jeg fått nok. Neste møte blir med sjefen for barnevernet her, vår veileder og de som har saken.. Jeg er drittlei av å bli hundset med, jeg får jo ikke deltatt i barnets hverdag.. Jeg ble presset inn i å måtte ta 30%, ellers ble jeg stevnet.. Men nå er situasjonen en annen, og jeg kan bevise at jeg er bra for h*n… Jeg kan ikke gi opp, jeg har fått ødelagt flere år av mitt liv på grunn av dette..

Jeg er lei av å måtte leve mitt liv slik andre mener det.. Jeg er lei av å høre at jeg ikke er en god nok mor.. Jeg har godtatt for mye, for lenge, og det er ikke bra. Jeg må være den forandringen jeg ønsker å se hos andre.

Til eventuelle som kanskje kjenner meg: dette er min ventil ut, min mulighet til å lufte mine tanker.. respekter dette 🙂

Asfaltrose, Diverse anonyme innlegg, Livet

Jeg savner deg mamma

Mamman min.. bare å tenke på deg, det gjør vondt. Noen dager er det isi-pisi, men noen dager er det som å pirke på en verkebyll.. Jeg har en jente selv nå, som vil vite hvem du var, og hvem du ville vært.. i alle familiesamlinger tenker jeg at du ville kost deg veldig, elsket barnebarna dine, og gledet deg over barna.. Men du er ikke der, du vil ikke komme dit heller.. Du er død. Du kommer aldri tilbake, og du har vært død i nærmere 20 år.. Du er beinrester begravet i jorda, og du har en gravstein med blomster på.. Men hos oss blomstrer du fortsatt. I minnene, i hjertene, på bildene. I mange år fryktet jeg at livet ditt ville ta livet av deg, og tilslutt skjedde det.. plutselig, mer plutselig enn man tror. Poff! Borte! Sees ikke mer! Verk i hjertet, savn i kroppen, tanker om deg hos nær og fjern. Du tror meg ikke om jeg hadde fortalt det, men kapellet var fullsatt. Presten fortalte om deg, og ikke et øye var tørt.. bortsett fra mitt! Jeg satt i en boble, alene, og trodde ikke at det hele var virkelig.. Mamman min var jo ikke i den hvite kista, hun var jo en telefon unna, hjemme hos seg selv, lykkelig i nytt hus! Siste gang jeg så deg, var i jula 2001.. Jeg ga deg en lang klem, og sa at vi sees snart. Lykkelig uvitende om at det ikke ville skje. Jeg skulle så gjerne gitt deg en evig lang klem igjen, luktet deg, kjent deg, hørt deg. Så mye jeg vil spørre deg om, så mye du kunne fortalt.. Du levde et tøft liv, obduksjonen din vitnet om det.. hjerneskader etter menn som har slått deg, arr på kroppen etter slåsskampene med disse mennene.. skrumplever etter mye alkohol, kraftig fremskreden kols.. Men ikke noen kan fortelle om dine mentale arr, dine redsler, dine mareritt.. Jeg vil ikke vise deg her ennå, jeg vet ikke hva familien din vil synes.. Hva mine søsken og min far vil synes.. Så inntil videre er vi anonyme.

Men jeg har en bønn til deg som leser dette: kontakt familien din idag.. uansett hva som er usagt.. rydd opp og kontakt dem. Du vil ha det så mye bedre med deg selv når de går bort, for alt du vil ønske at du gjorde, var at du var tøff nok til å hvertfall prøve å rydde opp, prøve å snakke ut, og til å spørre hvorfor.. Hvorfor!?