DILDODAMA!, Heidi, SEX, Tips

La oss kjempe for sex!

Det er som i sangen: 1000 grunner til å ikke ha sex i kveld! Når jeg leser på mammasider, skravlesider og leser generelt i blogger og overalt, ser jeg at «alle» har en unnskyldning for å ikke ha sex. Hvorfor? Hvorfor holder vi ikke på som lykkelige kaniner, og har oss i øst og vest, som de steinaldermenmeskene vi en gang var. Da ble vi kvinner tatt over en stein, og vi blottet oss for de beste «gravørene».. Nå sier jeg ikke at vi eller du, skal flerre opp skjørtet, og vrenge frem en vrengt «pasjonsblomst» foran enhver halvgud av en mann, ei heller at menn skal slenge kvinnene over steiner, både på kystpartiet, kirkegårder og andre grissgrente strøk. Men dette innlegget er et forsøk på å gjøre verden mer horny, og slå et slag for at folk begynner å humpe på partneren sin igjen.

Vel, let’s cut to the chase: la meg presentere noen problemstillinger, og deres løsninger. Eller, forslag på løsninger!

For lite tid: ok, hallo? Hva er viktigst? Å få tømt oppvaskmaskin og skittentøyskurven, eller å ta en kjapp en på kjøkkenet? Eller, planlegge/prioritere en runde i sofaen/senga eller dusjen, der tvn er slått av, mobilen er lagt i en kurv på stuebordet, og ungen sover. Om ungen ikke sover om kvelden, så harv over hverandre på et ledig rom, mens poden sover på dagtid.

Partneren er sliten/orker ikke: først, få sjekket at partner ikke er syk. Når dette er utelukket, jag han eller hun, tidlig til sengs, mens du tar deg en runde på badet, i fred og ro, der du fikser og sexer deg opp etter alle kunstens regler. Napp og plukk, puss og poler, men føl deg sexy! Kle deg i noe du vet at partneren digger å se deg i, og så: tamtarata! Entre scenen. Vekk han eller hun på en digg måte, enten det er en sexy massasje, en orgasme eller det er å bli tafset på, målet er å tenne dere begge! Dersom dette ikke fungerer, så må du gjøre det den harde veien: trening. Få dere BEGGE ut av soffa og ostepoptilværelsen, og beveg dere. Enten det er ved energipump på treningssenteret, en lang daglig tur, eller yoga, all aktivitet hjelper. Ikke bare blir deres bleike og sexylubne kropper mere fit, dere blir mere utholdne, fleksible, og HORNY! testosteronen i muskelcellene raser rundt i kroppen, og lysten øker!

Barn, barn, og atter barn: mamma; husk at du i tillegg til å være vandrende meieri, snørrsamler, rumpevasker og mere til, også er et seksuelt vesen med en partner. Skaff en barnevakt, eller skift litt modus, det er ikke bra for et forhold, om du ikke jobber for det.. det er ikke få forhold som har gått i dørken, fordi mammaen ikke klarer å bytte om på rollene, og ikke gidder jobbe for å få seg noe. Ta deg i nakkeskinnet, finn frem sexdyret i deg, og skjem deg bort. La venner, familie eller en avlaster av noe slag, ta barna enten en eller flere netter, og lag ditt eget hjemmespa. (Ja, oppskrifter kommer på bloggen) Fiks deg opp, kos dere med mat, lås døra og sett telefonen på lydløs. Nå skal du ha en date med Den Deiligste I Verden, og du og dere skal holde på til dere går som to giktiske bulldogger! Pappa: Du bør virkelig ta deg en realitycheck! Moren til dine eller ditt barn, din sexgudinne og pornodronning, er utslitt, har ikke dusjet på gudene vet hvor lenge, og hun er mere hårete enn en brunbjørnsbinne etter dvalen.. hun har skrubbet vekk bæsj fra taket (!!!), vasket dine illeluktende og stive sokker, dine sure boksere med bremsespor, og klarer knapt å huske hvor hun la fjernkontrollen (den ligger i kjøleskapet, derfor går Drømmehagen på repeat på tredje timen!) Nå jager du ungene i senga, du tar oppvasken, og du sier at hun er sexy (selv om grorudpalma ser bedre dager, og hun har ikeaposer under øynene.) Du finner frem noe fint undertøy som passer henne, og jager henne i dusjen. Og så skifter du sengetøyet, bare for å glede henne. Gi henne en massasje, la henne sove, og på det tredje døgnet, der du har hjulpet til hjemme, komplimenter henne, og gjerne overrasket henne med en rødvin eller en bukett fra rema, Da kan du bære henne til sengs, og skjemme henne bort med noen orgasmer, før du kommer 😉

Her har jeg presentert tre problemstillinger, og om det er et sexdrepende problem dere har, kommenter det under, eller send det anonymt til admin. Jeg, sammen med sexperten Dildodama, svarer dere om en uke !

Ha en sexy helg!

Asfaltrose, Livet

Asfaltrose: meg og mitt nåværende liv.

Dere som har lest mine innlegg, har lest mye om min barndom.. Men ikke så mye om meg nå. Jeg er en mamma i 30årene, bosatt på Østlandet. Jeg lever et veldig standard liv, med villa, pus og bil. Og en samboer, som jeg har det godt med. Vi krangler og diskuterer fra tid til annen, men jeg kan ikke stå frem med navn og annet, på grunn av alt jeg nå er oppe i. Barnevernet er inne i bildet, på grunn av samboers ekskone som lagde kvalm. Hun var psykisk syk, og mye har skjedd der.. mye stygt, veldig stygt, som har påvirket oss. Jeg kan desverre ikke fortelle så mye om dette, da det påvirker flere enn meg, om jeg står frem. Det påvirker familie og barn, uskyldige tilskuere i en sak, som føles mest som en dårlig novelle. Jeg har tatt en lang skrivepause, fordi livet krevde for mye av meg, over en lengre periode.. Jeg har alltid støttet barnevernet, fordi i min sak, når jeg var liten, var de til enorm hjelp og støtte.. Men nå, etter å ha blitt totalt overkjørt, og blir begrenset fra mitt eget barn, vet jeg ikke lenger.. de baserer alt på hva barnefar sier, og selv om situasjonen og livet mitt nå, er milevis unna hva det var, er det ikke nye utredninger og ny informasjon i saken.. Jeg har veiledning hver uke, med Marte meo og cos-p, og hun skryter oss opp i skyene.. Hun mener at barnet mitt bør komme hit mer, at samværet bør økes, men nei..

Jeg møter veggen og døra hver gang, og nå har jeg fått nok. Neste møte blir med sjefen for barnevernet her, vår veileder og de som har saken.. Jeg er drittlei av å bli hundset med, jeg får jo ikke deltatt i barnets hverdag.. Jeg ble presset inn i å måtte ta 30%, ellers ble jeg stevnet.. Men nå er situasjonen en annen, og jeg kan bevise at jeg er bra for h*n… Jeg kan ikke gi opp, jeg har fått ødelagt flere år av mitt liv på grunn av dette..

Jeg er lei av å måtte leve mitt liv slik andre mener det.. Jeg er lei av å høre at jeg ikke er en god nok mor.. Jeg har godtatt for mye, for lenge, og det er ikke bra. Jeg må være den forandringen jeg ønsker å se hos andre.

Til eventuelle som kanskje kjenner meg: dette er min ventil ut, min mulighet til å lufte mine tanker.. respekter dette 🙂

Livet, Uncategorized

Bare en kattunge!

spleisen til Muskatt!

Eieren skriver: Jeg får høre at jeg er gal, og at det «bare» er en katt dette dreier seg om. Men sånn er ikke jeg skrudd sammen. Og jeg ønsker å gjøre alt jeg kan for å redde livet til lille Muskatt. Jeg håper det er flere kattegale mennesker der ute som ønsker å hjelpe oss, og jeg blir evig takknemlig for hver minste donasjon! Dersom vi skulle være så heldig at vi får mer enn vi trenger til operasjonen, donerer jeg med stor glede resten av pengene til Dyrebeskyttelsen Norge Kongsberg.

Muskatt og søsteren ble født med såkalte twisted legs/froskebein. Det var min mor sin katt som fødte disse kattene og jeg tok umiddelbart på meg ansvaret for å se om de kunne reddes på noe vis. (Jeg har 2 katter selv og begge er såklart kastrert/sterilisert).

Men det var egentlig litt ønskelig at disse kattungene kom da mammapusen ikke har så lenge igjen og vi vil gjerne føre slekta videre (da hun begynner å dra på åra). Så det er ikke snakk om uansvarlighet med tanke på å få kattunger bare så det er på det rene 🙂

På tross av at de fleste rundt meg syns jeg var helt idiot som i det hele tatt vurderte å bruke tid og penger på disse to så ville jeg gjøre alt jeg kunne. Etter mange telefonsamtaler med ulike dyrleger og flere dyrlegebesøk fikk vi konstatert at det dreier seg om korte leddbånd og dette kunne gjøre noe med med fysioterapi.

Søsteren til Muskatt klarte jeg å strekke ut beina slik at ho omsider fikk helt riktig beinstilling, mens Muskatt fortsatt sliter med det ene bakbeinet. Jeg syns det er helt utrolig at det ene benet ble helt bra!

Pus har ingen smerter og er en lykkelig liten katt som springer i full fart, spiser og leker. Ho har lært seg en teknikk som gjør at ho fint klarer å bevege seg som ho ønsker, men der er selvfølgelig en del knall og fall.

I starten fikk Muskatt litt gnagsår på knærne, men jeg bandasjerte slik at det ikke utviklet seg til å bli verre, og nå har ho fått tykk hud på kneet som gjør at det ikke blir sår. Men Muskatt hadde helt klart hatt det bedre uten dette beinet da det har en vinkel som gjør at beinet dytter bort i deg friske beinet når hun går.

Og det er jo helt sikkert slitsomt å gå å bære på da hun løfter det veldig høyt opp. Ettersom ho blir tyngre så vil ho få sår og smerter i kneet, og for å unngå dette må ho amputere beinet.

Da vil ho ha mye mer fleksibilitet, uten smerter og ikke bli et lett byttedyr. Katter kan leve helt fint med 3 bein!

Så dyrlegen ga oss beskjed at dersom vi ikke ønsket å avlive Så måtte benet amputeres. Så det er ikke slik at ho kan leve fint med det dårlige beinet. Det vil oppstå komplikasjoner med dette når ho blir større.

Asfaltrose, Diverse anonyme innlegg, Livet

Jeg savner deg mamma

Mamman min.. bare å tenke på deg, det gjør vondt. Noen dager er det isi-pisi, men noen dager er det som å pirke på en verkebyll.. Jeg har en jente selv nå, som vil vite hvem du var, og hvem du ville vært.. i alle familiesamlinger tenker jeg at du ville kost deg veldig, elsket barnebarna dine, og gledet deg over barna.. Men du er ikke der, du vil ikke komme dit heller.. Du er død. Du kommer aldri tilbake, og du har vært død i nærmere 20 år.. Du er beinrester begravet i jorda, og du har en gravstein med blomster på.. Men hos oss blomstrer du fortsatt. I minnene, i hjertene, på bildene. I mange år fryktet jeg at livet ditt ville ta livet av deg, og tilslutt skjedde det.. plutselig, mer plutselig enn man tror. Poff! Borte! Sees ikke mer! Verk i hjertet, savn i kroppen, tanker om deg hos nær og fjern. Du tror meg ikke om jeg hadde fortalt det, men kapellet var fullsatt. Presten fortalte om deg, og ikke et øye var tørt.. bortsett fra mitt! Jeg satt i en boble, alene, og trodde ikke at det hele var virkelig.. Mamman min var jo ikke i den hvite kista, hun var jo en telefon unna, hjemme hos seg selv, lykkelig i nytt hus! Siste gang jeg så deg, var i jula 2001.. Jeg ga deg en lang klem, og sa at vi sees snart. Lykkelig uvitende om at det ikke ville skje. Jeg skulle så gjerne gitt deg en evig lang klem igjen, luktet deg, kjent deg, hørt deg. Så mye jeg vil spørre deg om, så mye du kunne fortalt.. Du levde et tøft liv, obduksjonen din vitnet om det.. hjerneskader etter menn som har slått deg, arr på kroppen etter slåsskampene med disse mennene.. skrumplever etter mye alkohol, kraftig fremskreden kols.. Men ikke noen kan fortelle om dine mentale arr, dine redsler, dine mareritt.. Jeg vil ikke vise deg her ennå, jeg vet ikke hva familien din vil synes.. Hva mine søsken og min far vil synes.. Så inntil videre er vi anonyme.

Men jeg har en bønn til deg som leser dette: kontakt familien din idag.. uansett hva som er usagt.. rydd opp og kontakt dem. Du vil ha det så mye bedre med deg selv når de går bort, for alt du vil ønske at du gjorde, var at du var tøff nok til å hvertfall prøve å rydde opp, prøve å snakke ut, og til å spørre hvorfor.. Hvorfor!?

Heidi, Livet

Jeg slår opp!

Hei, jeg heter Heidi, og jeg er en tjukkas!

Når klokken slo 00.00, første januar i 2018, hadde jeg mentalt tredd inn i et nytt års forsett. Jeg har tenkt på det lenge, å kose seg ihjel er ikke bra. Hver dag, hver time, hver uke, så hungrer jeg etter superchips, dip, blå og rosa brusflasker, cola zero og andre usunne kalorier. Der andre er alkoholiker, er jeg «kos-o-holiker».. Jeg nyter og koser meg til døde.. magen er kvapsete, rumpa er diger, og lårene er på samme omkrets som ekvator. Som tidligere anorektiker, vet jeg hvor mye, feil fokus spiller inn på deg. Jeg har ingen aspirerende drøm om å leke meg med ortoreksi, men jeg må øke trenings og aktivitetsmengde, og jeg skal bedre mat og måltider litt, men jeg må nyte litt av og til, bare ikke hver dag!

Jeg kommer til å utlevere meg i disse innleggene, fortelle om oppturer, nedturer og fremskritt. Jeg er ikke «pro-ana», men jeg må sette nummer på noen ting, så dere ser noen enkle fremskritt. Jeg er pr. Dags dato 168 høy, ca 85 kg tung, og bruker 42-44-46 i klær. For noen er dette ikke stort, for noen er denne størrelsen veldig sexy, vakkert og perfekt, men ikke for meg. Jeg må ned til 69 kg for å vurderes til bukplastikkoperasjon, så noen mål har jeg 🙂 Det blir tårer, svette, blod og tenners gnissel, men det blir også mindre medisiner, mindre smerter, og mindre kilo. Og mye mer forbrenning, bedre frokost/lunsj/middag/kvelds, flere utprøvde treninger, og myyye latter. Og bare blåisen på veiene slipper, kan jeg gå masse turer her ute. Wish me luck!

Har du noen mål eller forsetter?

Heidi, Livet, Tips

Spare penger, eller hvordan bli en gjerrigknark! Vol2

Jeg skrev tidligere om hvordan spare penger i hverdagen, men kom plutselig på at jeg hadde utelatt flere tips, som kan ha stor innflytelse på økonomien. 

Link til tidligere innlegg herher og her

Søk hjelp! 

Nav/kommunen der du bor, har egne økonomiske veiledere, som er helt utrolige tallknusere. Der tar du med ALT av økonomiske papirer, om lån, gjeld, inntekt, ligningen, kontoutskrifter osv. Beregn flere møter, det tar tid å få ting på rett kjøl! Men disse er utdannet eller har masse erfaring med økonomi, og kan fortelle deg rett ut, hva du skal gjøre og ikke gjøre videre. 

Sjekk dine rettigheter!

Dobbeltsjekk at du får de stønader og penger du har rett på. F.eks om du har flere års relatert erfaring på jobben din, kan du få dette godskrevet, og kan få lønnen din høyere. Om du er aleneforelder, kan det være stønader du har rett på, som du ikke benytter deg av. Har du eller barnet diverse diagnoser, kan du ha rett på stønader fra nav. På aap, sjekk at du får utbetalt reisepenger, barnetillegg, ung ufør, eller annet. Bare ved å dobbeltsjekke, og å søke, kan du få penger som hjelper på økonomien. Spør på navgruppe på face, eller snakk med saksbehandler på nav. Sjekk også om du har rett på skattebegrensning eller tilbakebetaling av skatt. Sjekk legater og støtteordninger, mange legater hjelper mye forskjellige, og kanskje noen innbefatter din eller deres situasjon? Mange med lav inntekt gjør ikke dette, og går glipp av mye penger. 

Vær gnien! 

Vær gnien i hverdagen. Trenger du virkelig dyre vaskemidler, eller kan du lage noe selv? Trenger du å bruke en full «skje» med oppvaskmiddel/vaskepulver, eller kan du vaske bra med halve dosen? Behøver du skyllemiddel, eller kan du bytte det ut med eddik(nei, lukter ikke eddik av klærne) Må du ha 23 grader inne, eller kan du begrense deg med lavere temperatur, og dra på deg fleece/jumper/kardigan og tøfler? Kan du skru ned varmen på elektrisk ovn, og heller fyre med vedovn? Sjekk når strømmen er billigst, og vask klesvask og oppvaskmaskin på nattestid. Inviter til vennemiddag, hvor alle tar med litt å spise, så deler man på det man har. Om andre drikker, får du også panten! Kutt ut røyk/snus og brus, utfordre deg selv, se hvor lenge du klarer. Om du må ha drikke med smak, lag tynn saft, eller lettsaft, og drikk heller det 🙂

Bytt til deg! 

Arranger byttekvelder! Inviter en haug venner, og bytt overflødige ting. Klær, mat, bøker, sko, sportsutstyr osv. Husk bare å skrive på invitasjonen hva man kan bytte med, så alle vet hva som gjelder. 

Rydd og selg

Jeg kan ikke presisere hvor mye man kan tjene på dette. ALLE har noe man ikke behøver. Ikke behold ting på grunn av samvittighet og fordi det kostet mye å kjøpe.. det er dyrere å kjøpe en være du kaster etter mange år på en hylle.. minimalisere og kutt ned på beholdninger. Se over klær, sko, sportsutstyr, møbler, bøker, leker, filmer, cder, lp-plater, bilder/kunst, interiør. Her er det mye rart du har i skap, kjeller og loft, som kan selges. Legg ut på finn, face, shpock, og andre salgssider. 

Forhandle om gjeld

Når du har fått inn litt penger og lån kutte ned og fjerne gjeld, spør alltid om du kan betale mindre. Kontakt inkassoselskapene og utlånet, og forhandle. Forklar at du har fått inn litt penger, men at du har mye utgifter og gjeld, og at du ønsker å betale vekk. Ofte får du, om du spør, lov til å betale mindre. Mange får ofte forhandlet bort inntil 30% av summen, og dette kan bli endel penger. Da rekker lite, over mye mer. Ikke skam deg over gjeld, alle har det, og ved å ignorere eller få inkassoangst, kan dette bli dyrt. Snakk med firmaene, de jobber med dette, og for dem er dette ikke pinlig eller skambelagt. 

Kommer ikke på mer i slengen, men følg med! Plutselig kommer det flere tips!  

Livet

Ung og angstfull

Dette innlegget er skrevet ved hjelp av flere som sliter med ulike typer av angst.

Du vet den ekle følelsen du har, når du er virkelig redd? Ikke sånn «huff, jeg skvatt litt», men sånn kvalmende redsel, hvor hjertet banker, svetten pipler, hodet suser, pulsen dundrer i kroppen.. Pusten er høy, rask.. Virkelig redsel, som gjør at du er slått ut en liten stund? Enten du har sett en stor edderkopp på skulderen, du har hilst på en stor hund, du har kuttet deg og sett blod, eller ungen har blitt borte.. Redsel! Sånn altoppslukende skrekk som river i deg.. 

En med angstanfall, kjenner den skrekken, av og til ute av det blå. 

Jente, 26, skriver: 

Jeg sliter daglig med sosial angst, jobber med den hver dag slik at jeg en dag kan bli frisk. Angsten preger mest når jeg skal noe, f.eks møter, bilturer, butikker  osv. Anfallene mine består av dogåing, hjertebank, svetting, kvalme og jeg blir helt utslitt etterpå. I det siste har jeg blitt flinkere til å utfordre meg selv, jeg går mer turer, er mer på besøk hos folk, presser meg til å være inne på en butikk og det å sitte i en bil på lengre turer. Jeg tar cipralex hver dag og føler at sen hjelper 🙂

Hva er angst?: 

Angst utløser en forsvarstilstand som forbereder kroppen på å flykte fra eller konfrontere (slåss mot) en trussel. De kroppslige endringene som inntrer styres av nervesystemet og av hormoner, blant annet adrenalin fra binyrene. Denne reaksjonen kan gi hjertebank, brystsmerter, pustevanskersvettesvimmelhet, rødme, kvalme og skjelvinger.  Kilde: Wikipedia

Angst preger hele livet og hverdagen til den det gjelder, ofte mister man venner, fordi det er vanskelig å forstå for utenforstående. Mange får beskjed om «å ta seg sammen», «skjerpe seg» og «slutte å tulle». Dette går ikke, men man kan få behandlig som hjelper. Medisiner, samtaleterapi, m.m. gir gode resultater, men det viktigste man kan få er forståelse, omtanke og støtte av omverden, venner og familie. Man skal ikke sy puter under, og behandle personen som et barn, men respektere den som lider av angst. 

Jente, 26: Jeg klarer ikke alt jeg klarte før, klarer ikke køer på butikker, kjøpesentere og det å treffe fremmede mennesker. Jeg har heldigvis ikke mistet venner, har ikke så mange, men de jeg har støtter meg og skjønner når jeg ikke klarer. Det er enkelte i min omkrets som prøver å presse meg mer enn jeg klarer, jeg pleier å si ifra hvis det blir for mye. Familien min støtter og hjelper meg så godt de kan 🙂 Nå har jeg oppfølging av lege og psykolog. Om jeg blir presset for hardt: Anfallene blir kraftigere og jeg får ekstremt dårlig samvittighet hvis jeg ikke klarer

Eller: 

Jente,37: jeg pleide å få angstanfall på offentlig transport.. Jeg følte jeg måtte kaste opp, ble hvit i fjeset, og kaldsvettet.. Jeg ble livredd, og var redd for å ta offentlig transport.. Jeg holdt meg hjemme, klarte jo ikke å komme fra a-b uten tog, buss eller lignende.. Jeg følte alle så det, trodde jeg skulle dø.. egentlig veldig teit, alt dette for redsel for å kaste opp! Jeg spiste ingenting før reiser, og dette gikk ut over formen.. etterhvert klarte jeg å knekke koden. Jeg gjorde på en måte narr av situasjonen, og fortalte meg at jeg ikke kunne kaste opp uten mat i magen. Etter litt tid, var det nesten normalt, men det blusser opp når jeg stresser. Da må jeg puste dypt og bestemme meg for å klare små mål. Men, dette er utrolig slitsomt. Jeg har mistet mange venner pga det..

Angst kommer i mange former, irrasjonelle for noen, men grusomt for den det gjelder. 

  • Ptsd
  • Agorafobi
  • Sosial angst
  • Panikkangst
  • Fobier
  • Mareritt
  • Generalisert angst
  • Tvangslidelse/ocd

 Jeg går ikke inn i dybden på alle disse, men det finnes mye som går innunder diagnosen angst. 

Generelt er det man trenger, om man har denne diagnosen, respekt, støtte, omtanke og muligheten til å tenke høyt med andre. Dette er bare noen få eksempler på åssen livet med angst kan føles. 

Har du opplevd angst? 

Heidi, Livet, Tips

Overleve pengekriser! 

Du står der, sjekket kontoen, og kaldsvetten begynner å piple.. Det har skjedd noe rart, du vil ikke få penger om 14-28 dager, og krisen er et faktum! Hva gjør du nå? 
Få oversikt! 

Frem med skriveblokk, sjekk skap, skuffer, fryser, matbod og kjøleskap. Skriv opp alt, og prøv å lage en matplan, for så lang tid fremover som mulig. Har du mel, så bak brød, og putt et eller to i fryseren. Og nei, dette er ikke tidspunktet for å være kresen. Nå må du ta det du får, det er snakk om å spise seg mett vs gå sulten.. og NEI, at du skal droppe maten for at poden skal spise, det er galskap og uansvarlig. Hvem tror du skal passe ungen din, når du besvimer? Dum idé! Heldigvis finnes det veldig billige middager, f.eks fra First price:) alle skal spise seg mette disse dagene også 🙂 Få altså oversikt over matsituasjonen, og sett opp en meny. Her må det spises ut av skap, skuffer, fryser og kjøleskap.

Finn penger! 

Nå skal du sjekke ALLE kontoer. Om du søker penger fra nav sosial, så kan du ikke ha BSU-konto, så selv den må slaktes. Sjekk gamle kontoer, trumf, Coop, og evt andre bonuskort. Ring trumf, og sjekk at du ikke har en trumfkonto du ikke vet om. Her kan det stå penger, ganske mye penger. Få de til å koble ALLE kort du har mot kontoen, så du kan begynne å samle poeng til senere. 

Sjekk skap og skuffer, i garasje, bod og uthus. Du har ikke råd til å ha to tver, en ekstra pc, iPad, om du har flere muligheter til internett. Om du har barn, skal de ha tilgang på internett (leksene) og TV  (barnetv). Men, de trenger ikke flere. Det som er ekstra, legges ut for salg. 

Dyre nye møbler, spisestue, luksusjakker og ekstra utvokst barnetøy, dette går rett på finn. Du har IKKE råd til luksus, ungen din skal overleve. Møbler får du gratis på finn. 

Hør om du kan låne penger av venner og familie  (Dette skal tilbakebetales!!!) Låne fra sms-lån, bank Norwegian, Mastercard og andre dyre og raske lån, det gjør du IKKE. Dette vil ødelegge økonomien din ytterligere, og er ikke greit. 

Skaff deg en liten ekstra jobb. Du kan tjene en liten slant svart, men igjen, husk at det er snakk om å overleve. Ikke snakk om å pynte og tenke på cv.. 

Kontakt hjelp! 

Nav sosial- Nødhjelp, dekke husleie, penger til julefeiring, penger til etablering (Kan kun få en gang, flere krever kvittering), penger til vintertøy, livsopphold, hjelp til dekning av barnehageregning (Ikke gjør dette flere ganger, nav sosial sender bekymringsmelding til bv om dette er gjentagende trend). 

Her skal jeg liste opp en rekke organisasjoner som gir ut mat, klær, gavekort, og annen hjelp. Ikke tenk på STOLTHET nå, tenk på at du og ditt barn skal ha mat på bordet.. 

  • Hjelp oss å hjelpe- finnes over nesten hele landet
  • Røde kors
  • Frelsesarmeen 
  • Lions club  (noen hjelper, verdt et forsøk
  • Fattighuset 
  • Pass it on
  • Julehjelpen
  • Frivillighetssentralen
  • En hjelpende hånd
  • Hjelpegruppa Rogaland 
  • Nesodden ressurscafe
  • Hjelp til en god jul
  • Hjelpende hender
  • Kirkens bymisjon
  • Kirken, din lokale

Snakk med folk! 
Dette er ikke tiden for stolthet, og «jeg klarer meg selv».. DU fikk deg opp i dette, da må du svelge en kamel, og kontakte de som er rundt deg. Forklare situasjonen. Spør om du og poden kan komme og feire jul med dem, fordi du vil gi poden en god julefeiring/nyttårsfeiring. Dra på besøk til familie og venner. Spis borte hos dem, gode venner lar deg spise deg mett, og hjelper deg på den måten de kan. Du må også ringe rundt til alle de som ikke får betalt regningen den mnd. Noen steder får du fryst regningen noen mnd, noen steder får du kun utsettelse. Om du er kjapt ute, er det lettest å få goodwill.. 

Kjøp mat! 

Når du har fått inn litt penger, er det første du skal gjøre, å få tak i mat. Røyk, snus, alkohol, det kan du glemme nå. Beklager! Last inn appen to good to go, der får du mye billig og god mat. På butikken kjøper du billigmerkene. Landlord , rema 1000 og first price er billige merker som har grei mat. Med litt krydder, blir dette god mat. Kjøp frysetørket kaffe, dette er billig og drøy kaffe, brus er utelukket nå. Vann er både sunt, og med litt sitron i, er det også godt. Sjekk i datohylla, der har du basis for mye bra mat. Vurder også å ha ren vegetarmat halve tiden, kjøtt er temmelig dyrt, og uten kjøtt varer pengene lenger 🙂 Etiske verdier må desverre også muligvis legges på hylla til du har økonomien på plass igjen, vegan, og andre ting som påvirker at du ikke kan kjøpe billigste maten, det har du ikke råd til. Det er snakk om overlevelse, verdiene kan du starte med senere, du og barnet er første pri nå.  

HOLD UT, PUST MED MAGEN! 

Dette varer ikke evig, ting vil bli bedre. Å krisemaksimere, mase, stresse seg opp unødvendig og slite seg ut, det er ikke godt, og heller ikke bra. Dette ordner seg, du vil bare ha noen dårlige dager. Fokusere på noe annet, aktivisere deg, og snakk med omverden. Det er mye god støtte i venner og familie, alle har vært der 🙂 kontakt også økonomisk rådgiver i kommunen, for hjelp med å se løsninger i kronglete økonomi, det er alltid bra 🙂 Lykke til, klem fra en som også har vært der du er nå! 


    Heidi, Livet

    MEN DET ER JO BARE EN KATT!

    Jeg mistet nylig katten min, en maine coon original, en fantastisk gutt.. Han tilførte livet mitt en dybde og en kjærlighet jeg aldri mer vil kjenne.. 

    Maine Carrera av persicum ble 3.5 år gammel, og døde av akutt sykdom, hcm.. hjertet hans gikk sakte men sikkert i stykker, han fikk systemsvikt, og kveltes mer eller mindre i egne lunger.. Han ble avlivet på en søndag, første advent i år, og for hvert adventslys jeg tenner, savner jeg han bare mer og mer.. 

    Jeg hadde det enormt tøft de årene jeg hadde han, og han forsto alltid.. Jeg kunne være sikker på at han kom bort og ville ha kos når jeg hadde det sånn, med et lite prrrt og halen hevet.. 

    var jeg på do, kunne jeg nesten time han.. Iløpet av to minutter, hørte jeg garantert høye og klagende muææv, muææv.. og om han ville ha min oppmerksomhet, eller ville sjekke hvor mamma var, hørte jeg plutselig «mah-mah?».. Samboer trodde jeg hadde tatt en pille for mye når jeg fortalte om det første gang, men når jeg var innlagt på sykehus noen døgn, hadde han første kvelden kommet og spurt han om meg.. Mah-mah.. 

    Hver kveld la han seg automatisk sammen med min samboer, han hadde fast soveplass i armkroken til pappa.. Lille gutten min, du var som et barn for meg.. Du var som min hårete, rampete og nydelige sønn.. 

    Du fikk meg til å le, gråte, skrike, hyle.. Ja hele spekteret. Du var en utrolig jeger, du fjernet musene i huset, og alle deres kompanjonger i mils omkrets.. Du fanget orm flere ganger, til fars glede og min sorg.. Jeg haaater orm, så når du stolt kom inn i stua med en stor og flott sak, så var det selvsagt at du fulgte etter meg, for ros og for å gi meg byttet! Du fanget hvertfall hundre mus, måke, øyenstikkere, og prøvde deg på både rådyrkalv, og rådyrbukk! 

    Du elsket mat, bare ikke din egen.. taco, nudler, indisk, skinke, og Bali kyllinggryte. 

    Du lekte apport, vi kastet «posestrips», elsket kattemynte, og strutseleken du fikk av oss når vi hentet deg.. Du levde livet maks, og du fikk oss til å nyte vårt. Du pratet, purret, murret, klikket, og lagde alltid lyder.. Kompis prøvde å bruke deg som amme, og nå sørger han over tapet på sin beste venn..

    Vi fikk jo han som en venn til deg, så du ikke skulle være ensom.. Du tok det med samme stoiske og kule ro, men du var ganske pingle.. Alle menn med skjegg var farlige, lakksko og støvsugeren var døden.. 

    Huset er så tomt nå, og savnet er ubeskrivelig! Jeg savner deg min elskede kattepus, min sønn, min pusonge! Kos deg i foreviglandet, på andre siden av regnbuebroen, og vit at vi elsker deg, alle sammen! 

    Heidi, Livet

    «Stakkars, han har fått ADHD!»

    Jeg satt på bussen, og overhørte noen som satt å pratet sammen, om livets alle luner. Hva som har skjedd siden sist, hvem som har skilt seg, hvem som har blitt syke. Plutselig ser jeg den ene, hun legger ansiktet i triste folder, og kan fortelle at den stakkars sønnen til datteren, hadde fått ADHD. Hun legger det frem som om det var en sykdom, som om han var døden nær. Stakkars liksom, skjebnen hans var forseglet, han var dømt, veid, og funnet altfor lett. Stakkars liksom. Livet hans ville aldri gå bra, det var jo bare narkomaner og kjeltringer som hadde det! Ingen klarer seg med den grusomme sykdommen, han kunne vel ikke bli noe stort. De begge offer seg, sier farvel, og bryter opp. Jeg sitter igjen med en ekkel følelse, en nasty smak i munnen. Er det virkelig sånn? Er man dømt til å mislykkes med ADHD? Er det bare gangstere, tapere og mislykkede narkomane, som har denne diagnosen?

    adhd.bilde

    Bildet sin kilde; Google

    NEI! Jeg er en mamma på 37 år, aldri gjort en flue fortred, aldri hatt hverken dom eller problemer med politiet, og aldri drevet med dop. Jeg er tilogmed så «kjedelig» at jeg ikke drikker, OG jeg har ADHD. Jeg er stolt av diagnosen, ikke sykdommen, min. Den gir meg en ekstra styrke, en ekstra drivkraft, en liten superheltkraft. Alt vi gjør, alt vi føler, er veldig. Er vi glad, så er vi VELDIG glade. Er vi sinte, så er vi VELDIG sinte. Vi blir ekstra glad i menneskene rundt oss, vi elsker høyere, vi drømmer og fantaserer mer. Vi er kreative, fantasifulle og spennende mennesker, som er høyt intellektuelle. Vi er av og til litt for smarte for vårt eget beste. Har man møtt en med ADHD, har du møtt akkurat det EN med ADHD! Ingen er like, det finnes så mange varianter. Jeg har ADHD, kombinert og mental type. Det betyr at jeg har en blanding mellom ADHD og ADD, og at min hyperaktivitet er mest i hodet. Jeg har en iq på 120, men sliter med å konsentrere det på det jeg skal. Jeg er distré, vimsete, elskelig og veldig skravlete. Jeg kan være veldig intens, ha problemer med søvnen, og bli urolig i kroppen, og å lese lekser var et hat. Men ingen av disse egenskapene er verdt å sørge over. Får du, eller en av dine diagnosen, så husk at dette mennesket det er snakk om, er akkurat det samme mennesket som før diagnosen, du vet bare mer om det. Våg å spørre om denne diagnosen, lær deg mer, og vær respektfull og åpen, så vil verden bli et bedre sted for alle!

    Heidi