Skolestart? Jobbstart? Start? Stopp.

Dette innlegget er om å være uføretrygdet til skolestart eller jobben som man kanskje kommer tilbake til etter en herlig ferie omtrent akkurat nå. I dag? Og om å likevel, ja selv om jeg er uføretrygdet, være et menneske. Det er nemlig det jeg er: Et menneske med uføretrygd. Mennesket kommer foran utgiftsposten jeg er for skattebetalerne. Men vent litt, jeg betaler også skatt. Ergo er jeg vel med på å bidra?

Dette innlegget er om hva jeg gjør for å holde det gående nå når folk setter seg på skolebenken og jeg ikke har noen benk å sitte ved. Jeg står på. Med å skrive, fotografere, produsere, si og mene. Jeg skriver bøker som kanskje gis ut, kanskje ikke. Jeg tar bilder som jeg kanskje, kanskje ikke, deler på verdensveven. Jeg snakker samtaler for å bli friskere i hodet mitt. Jeg spiser næring som skal sørge for at kroppen min klarer seg, og for at hjernen skal sende signaler til kroppen. Dette er kroppsspråk nikker jeg fornøyd for meg selv.

Dette innlegget er skrevet i påvente av noe bedre. I påvente av å kunne fortelle jeg er publisert forfatter igjen eller noe annet samfunnsinnbringende.  Det er skrevet i respekt for både de som syns ferien tok litt for brått slutt og de av oss som ikke har noe annet enn hverdager hele året. Det er skrevet i håp om at vi skal ta vare på hverandre inn i høstsemesteret. Det er høst, også på livets skole. Jeg er elev.

naturlig4

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s