Asfaltrose: livet i barnehjemmet! 

Tørt brød, og vann, opplevelser lik den onde rektoren i Mathilda..  strenge regimer, store sovesaler, lus i sengene.. Alle skildringer av barnehjem er sånn. Skummelt! Kaldt! Ondt! Grusomt! 

Men det er jo ikke sånn.. Helgerud barnehjem er plassert idyllisk på en bakketopp, ved siden av en kirke. Det kan for noen se ut som en barnehage, på grunn av gjerdene rundt, men nei.. her inne bodde bar opptil 12 år, etter det kommer de i ungdomshjem. Jeg og lillebror havnet i samme hjem, fordi de så at vi så sårt trengte hverandre.. Jeg støttet meg på han, han ble beskyttet av meg. Kjærlighet, søskenkjærlighet på sitt beste! 

Når jeg kom dit, var jeg utslitt.. totalt utslitt jente på 11 år.. gjort ALT for å holde familien samlet, passet på mamma og lillebror, og tatt meg helt ut. Helt utkjørt av søvnmangel, for lite mat, trygghet og kjærlighet. For mye fester, stress, redsler og alkohol.. Hun var aldri slem, men hadde gitt opp.. visste barnevernskuratoren kom og flyttet oss.. 

Jeg sov vel nesten konstant i 3-4 dager, bare avbrutt av toalettbesøk og mat. Først hadde vi et mottaksrom sammen, der de plasserer akuttsaker/barn som kommer akutt. Når ting var litt mer avklart, fikk vi et rom til oss. Jeg har våge minner om dette, men husker gråten til lillebror.. husker treverket i senga og veggen.. husker jeg hadde feil bamse, min riktige bamse lå hjemme, og jeg var redd noe skulle skje den.. og hva gjorde mamma nå? Savnet var enormt.. Den edru mammaen min var fantastisk, hjertevarm og snill, og luktet alltid rent og godt.. jeg savnet henne, så hjertet skulle sprenge, og jeg gråt meg tom ofte.. 

Men det var ikke bare trist: huset hadde musikkrom, med cdspiller og instrumenter, det hadde lekerom med masse spennende.. Vi spiste frokost på kjøkkenet, og middag rundt spisebordet. Vi feiret jul og karneval, og de arrangerte klassefest for meg. I kjelleren var et verksted/hobbyrom, og jeg elsket å snoke der. Ved bursdager, ble det ostesmørbrød på kjøkkenet, og de tok med oss største barna på Peppes pizza. Første gang jeg var på Peppes faktisk! Vi dro på kino, lekte ute, gikk turer.. kort og godt, de ansatte der gikk all in for å gi oss de beste dagene 🙂 

Vi bodde der et år, til vi fikk en fantastisk fosterfamilie, men det kommer en annen gang 🙂 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s