MEN DET ER JO BARE EN KATT!

Jeg mistet nylig katten min, en maine coon original, en fantastisk gutt.. Han tilførte livet mitt en dybde og en kjærlighet jeg aldri mer vil kjenne.. 

Maine Carrera av persicum ble 3.5 år gammel, og døde av akutt sykdom, hcm.. hjertet hans gikk sakte men sikkert i stykker, han fikk systemsvikt, og kveltes mer eller mindre i egne lunger.. Han ble avlivet på en søndag, første advent i år, og for hvert adventslys jeg tenner, savner jeg han bare mer og mer.. 

Jeg hadde det enormt tøft de årene jeg hadde han, og han forsto alltid.. Jeg kunne være sikker på at han kom bort og ville ha kos når jeg hadde det sånn, med et lite prrrt og halen hevet.. 

var jeg på do, kunne jeg nesten time han.. Iløpet av to minutter, hørte jeg garantert høye og klagende muææv, muææv.. og om han ville ha min oppmerksomhet, eller ville sjekke hvor mamma var, hørte jeg plutselig «mah-mah?».. Samboer trodde jeg hadde tatt en pille for mye når jeg fortalte om det første gang, men når jeg var innlagt på sykehus noen døgn, hadde han første kvelden kommet og spurt han om meg.. Mah-mah.. 

Hver kveld la han seg automatisk sammen med min samboer, han hadde fast soveplass i armkroken til pappa.. Lille gutten min, du var som et barn for meg.. Du var som min hårete, rampete og nydelige sønn.. 

Du fikk meg til å le, gråte, skrike, hyle.. Ja hele spekteret. Du var en utrolig jeger, du fjernet musene i huset, og alle deres kompanjonger i mils omkrets.. Du fanget orm flere ganger, til fars glede og min sorg.. Jeg haaater orm, så når du stolt kom inn i stua med en stor og flott sak, så var det selvsagt at du fulgte etter meg, for ros og for å gi meg byttet! Du fanget hvertfall hundre mus, måke, øyenstikkere, og prøvde deg på både rådyrkalv, og rådyrbukk! 

Du elsket mat, bare ikke din egen.. taco, nudler, indisk, skinke, og Bali kyllinggryte. 

Du lekte apport, vi kastet «posestrips», elsket kattemynte, og strutseleken du fikk av oss når vi hentet deg.. Du levde livet maks, og du fikk oss til å nyte vårt. Du pratet, purret, murret, klikket, og lagde alltid lyder.. Kompis prøvde å bruke deg som amme, og nå sørger han over tapet på sin beste venn..

Vi fikk jo han som en venn til deg, så du ikke skulle være ensom.. Du tok det med samme stoiske og kule ro, men du var ganske pingle.. Alle menn med skjegg var farlige, lakksko og støvsugeren var døden.. 

Huset er så tomt nå, og savnet er ubeskrivelig! Jeg savner deg min elskede kattepus, min sønn, min pusonge! Kos deg i foreviglandet, på andre siden av regnbuebroen, og vit at vi elsker deg, alle sammen! 

6 kommentarer

  1. Nydelig skrevet. Så trist at han fikk så kort tid. Det er også ekstra tøft når de blir akutt syke og man ikke har sjans til å redde dem. Alt går så fort, føles så feil og det blir så tomt.

    Føler med deg og deler følelsene. Jeg mistet min hjerteskatt siste dagen i juli.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s