Dagen det vonde fikk vente! 

Jeg husker det som om det var igår.. Dagen.. Dagen med stor D. Dagen da vi ble hentet av vår saksbehandler i barnevernet, en stødig, god, sterk dame, som vi hadde hatt med oss hele livet. Følelsen av å være den som har vært den sterke, bli løftet opp mentalt, av en voksen, og flyttet fra alle bekymringer.. Jeg var 11, men ikke som alle andre 11åringer.. hodet mitt tenkte ikke på lek, fjas og fjoll, men med: «Er mamma full nå? Er hun hjemme? Må jeg krangle med henne idag? Er det mat hjemme? Vil mamma gråte idag? Vil lillebror bli redd og gråte? Vil jeg overleve denne dagen? Jeg er så liten, redd og sliten… » 
Hun hentet oss på skolen, lærerne visste nok om det.. Alle snudde seg og tittet på meg når jeg måtte gå ut.. Lillebror ble hentet, vi gråter, men er mest redd for at mamma er hjemme.. Tenk hvis hun er slem med Saksbehandleren nå? Hun låser oss inn, og den kjente lukten av Hjemme møter meg.. lukten av mamma.. Hun har vært sliten lenge nå, og jeg har vært stor.. Jeg må være stor jente, og hjelpe mamma nå.. Jeg er voksen.. Jeg må få lillebror og meg på skolen.. Men nå vet jeg ikke lenger hva vi skal. Vi må pakke tingene våre, klær, bamsen, og si hadet til huset for en liten stund.. Si hadet til hjemme! Lillebror gråter, vil ikke, og låser seg inne på badet.. Hun prater han ut, og klemmer oss lenge.. Hun er så stor og trygg, og jeg kjenner at jeg er sliten av alt nå.. Vi gråter når vi går til bilen, og vi kjøres rundt litt. Hun må finne et trygt sted å kjøre oss, og jeg klarer ikke slutte å være redd for hvordan mamma har det.. Tenk om hun gråter nå, og jeg ikke er der å trøster henne! Hun trenger meg jo, det har hun sagt! Jeg vil at mamma skal være frisk, så hun kan være den snille mammaen min igjen.. Jeg trenger Snillemamma!

Det er kveld nå, og vi skal visst til et sted utenfor Oslo, Bærum.. Helgerud Barnehjem heter det.. Jeg smaker på ordet, Barnehjem.. Skummelt.. Men jeg er sliten, og vil bare sove. Vi kommer frem, og jeg er redd! Tenk hvis de er sinte fordi vi kommer sent.. eller at de er sinna damer og menn! Jeg er redd, og klemmer den store trygge hånden hennes.. Hun klemmer meg og sier at det går bra, de venter på oss, og er snille. Et varmt lys møter oss, og en smilende og snill dame kommer mot oss, og hun hilser på oss.. Jeg skjønner at jeg er trygg, jeg skjønner at jeg kan være liten nå, og jeg kjenner trøttheten siger inn.. Jeg er sliten… 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s