Brevet jeg aldri sendte (4)

Elskede samboer.

Nå har det seg sånn at vi har bodd sammen i 5 år. Jeg arbeider lange jobbperioder og kommer hjem til deg etter en laaaang jobbuke i turnus, du er arbeidsledig. Du syns det er krevende når du må sette inn i oppvaskmaskinen eller sette på en vaskemaskin. Du har ikke hatt «tid» iløpet av de 7 dagene jeg har vært borte til å rydde, sette i oppvaskmaskinen eller vaske klær. Du har hatt det så travelt. Jeg må forstå at DU er sliten sier du. Du har spilt på x boxen din og kanskje hjulpet en venn med noe i løpet av en skikkelig travel uke.

I løpet av 105 timers arbeidsuke, hvor jeg er borte 7 dager i strekk, er ikke søplet tatt ut. Det er ikke satt på en oppvaskmaskin. Ofte er det ikke rydda inn i oppvaskmaskinen heller. Det er jo selvfølgelig mye enklere å sette det på benken. Å kaste søplet i søpla er også vanskelig, forståelig nok, mye lettere å la det ligge på benken eller bordet eller gulvet i nærheten av der man sto da man åpnet tyggis pakken eller kjøttdeig pakken. Skifte på senga hver uke er et ork, til og med om jeg strekker det til 2 uker ender det med at jeg selv må ordne det. Du er så sliten du. Du skal gjøre det men senere, det kan du gjenta i mange dager eller uker, mens du sitter på sofaen å gamer eller ser tv… Det er svaret til alt; senere.

woman-in-messy-home

kilde på bildet; Google

Å en sjelden gang når du vasker klær så er det snakk om et antrekk til deg. Så lenge du har en ren bukse og T-skjorte kan alt bare flyte. Du bryr deg ikke. For jeg trenger åpenbart ikke rene klær….? Vi trenger ikke rene håndklær eller slikt altså…? Skittentøyskurven er full og du setter kanskje om man er heldig på EN bukse og EN T-skjorte. Seriøst?

Om noen trenger hjelp med noe utenfor hjemmet vårt trår du til. Frivilligarbeid for ideele organisasjoner en gang i mellom det er du flink til. Om kompisen skal flytte eller et familiemedlem trenger hjelp til å ordne noe, da stiller du opp. Hjelper du til med noe en dag så er du sliten en uke etterpå… Å eneste kur er selvfølgelig gaming…. Om du ikke finner noe som motiverer deg; spill, biler eller fisketur på havet har du alltid energi til.

Og skal der være den minste sjanse for at noe KANSKJE er gjort så må jeg spesifikt be deg ta ut søpplet og sende en påminnelse eller helst fem iløpet av dagen. Må mer en en ting gjøres er sjansen for at minst 50% ikke er gjort. Hvordan i alledager var det da du bodde alene? Det må ha vært en svinesti? Eller kom mammaen din og ryddet etter deg?

Hvor er mannen jeg møtte blitt av? Han som kunne rydde opp etter seg, han som deltok i hverdagen vår, han som skjønner at han er voksen og selv må ta ansvar. Hvor er han? Hvor ble den mannen av? Han savner jeg!

Det er vist lettere for meg etter en 7døgns arbeidsuke å komme hjem å rydde, sette i oppvaskmaskinen, ta ut søpplet, vaske klær, vaske gulv og å gjøre alt det du ikke har orket iløpet av en uke alene. Frustrasjonen blir ikke noe bedre av at jeg alltid sørger for at det er ryddig og ordnet før jeg drar på jobb. Det rotet jeg møter når jeg kommer hjem er det du har rotet til mens jeg har vært borte.

Nå er det snart nok. Enten så må du også ta ansvar eller så klarer ikke jeg mer… Jeg er også sliten. Så sinnsykt sliten…. Jeg jobber nesten 150% mellom to jobber. Og står for det meste hjemme også. Hvorfor kan ikke du også bidra?

Hilsen ei som begynner å bli VELDIG lei.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s