«Du er dum…»

Hei på dere.

Jeg heter Solveig Vargas er ei dame på 25 år. Jeg har hatt en vanskelig oppvekst spesielt når det kommer til skole og utdannelse. Når jeg var liten fikk jeg diagnosene dysleksi, dyskalkuli og adhd. Jeg fikk på kraftige medisiner i mange år.

barn i skolen

Jeg kommer opprinnelig fra Sør Amerika Ecuador. Når du på en måtte ikke er som alle andre, altså «normal», så blir du sett på kjempe rart og du blir automatisk kalt for dum. Jeg hadde mange vanskelige år når jeg gikk på spansk skole. Jeg ble bare sett som dum av læreren og av elevene på skolen . Jeg fikk alltid høre i friminuttene at »Du kan ikke bli med oss å leke mamma og pappa fordi du er dum» sånn gikk min hverdag ganske lenge. En dag når jeg kom på skolen så sa læreren »Du kan sette deg bakk i klasse rommet å tegne og lime og ha det gøy. Du kan ikke være med de andre i time fordi du skjønner ingenting». Jeg tenkte at det var greit og var glad for at jeg slapp og følge med i timene. Når jeg kom hjem så spurte mammaen min «Hva har du lært idag ?» Jeg svarte »Jeg har bare sitte bak i klasserommet og hatt det gøy. Læreren vil ikke at jeg skulle være med i timene». Min mor ble sinna og ble med meg til skolen neste dag og snakka med læreren. Min mor bestemte seg for å bytte skole og by for jeg kunne få gå på en bedre skole. Jeg begynte på en engelsk skole der alt gikk på engelsk. Det var en ny hverdag og nye opplevelser. Jeg fikk være med i timene, jeg fikk ekstra hjelp og fikk fantastiske lærere. Jeg gikk på den engelske skole fram til 2007 da jeg og min familien min flytta. Jeg har gått på ungdomskolen og videregående skole. Jeg har nå utdannet meg som barne og ungdomsarbeider, i dag jobber jeg i en barnehage og jeg trives kjempe godt.

For å avslutte dette innlegget så vil jeg bare si; Jeg har opplevd mobbing på en kraftig måtte, jeg har blitt rakka ned på, jeg har blitt kaldt navn. Jeg var ikke så liten men ikke så stor heller, Jeg var bare et barn men jeg husk veldig godt hvordan min hverdag med skole har vært. Jeg hadde heldigvis foreldre som merka at noe var galt og de skjønte fort at jeg ble mobba. De tok grep og det setter jeg stor pris på.

 

Klem fra Solveig ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s